%20(1).png)
Lokal kunnskap avgjørende
I mai 2023 kom den første meldingen om at det var ringorm i besetninger i Verdal. Dette ble dessverre ikke med et eller to tilfeller. Det spredte seg i beitesesongen, og per i dag så er det 19 besetninger som har testa positivt for ringorm.
Frilansjournalist/Universitetslektor Nord universitet
.jpg)
Fjøset i Volhaugen Samdrift rett fram med de store kulturbeitene til høyre. Strømtråd på innsiden av nettinggjerdet for å hindre rømning av egne dyr og andre dyr inn på beitet.
Det var særlig Verdal kommune som ble ramma og her har gårdbrukerne, veterinærene, Tine og Animalia jobbet godt sammen for å hindre at smitten skulle spre seg videre.
Viktig lokalkunnskap
Roy Anders Berg og Ole Johan Jørstad jobber begge som veterinærer i Verdal, og dekker de fleste gårdene med storfe i kommunen. De forteller at noe av det første som ble gjort etter at det ble klart at det var flere enn 2–3 tilfeller var å opprette soneinndeling, dette skjedde i løpet av høsten 2023. For å sette opp grensene mellom ulike soner (rød, gul og grønn) var det viktig med inngående lokalkunnskap om hvor dyr fra ulike besetninger beiter, hvor det finnes felles grenser mellom beiter, om kvaliteten på gjerder, kvaliteten på smittesluser og bevissthet om bruken av disse på ulike gårder.
Lokal organisering
Ei samla storfenæring i Trøndelag samla seg i organiseringa Ringi- Trø, ledet av Synnøve Vatn i Animalia, og det var denne gruppa som satt opp soneinndelinga og har jobba med denne. Disse sonene har ikke vært statiske, men de har endra seg igjennom perioden basert på smittetilstand. Soneinndelinga forventes å holde fram i flere år framover, særlig for de to røde sonene. Innenfor disse sonene er det blant annet begrensninger på kjøp, salg og flytting av dyr. Arvid Reiseren, seniorrådgiver i Veterinærinstituttet, har i et felles møte om ringorm understreka hvor viktig riktig bruk av denne lokalkunnskapen har vært for å hindre videre smitte. Siste besetning som fikk påvist ringorm var i mars 2024, og etter beitesesongen 2024 har det ikke blitt påvist nye tilfeller av ringorm på Innherred.
Knapt en hostende kalv
.jpg)
Terje Grønn (venstre) og Einar Kvaal i Volhaugen samdrift har tatt mange grep for å hindre smitte av ringorm i egen besetning.
Veterinærene forteller at det naturlig nok har blitt økt fokus på smittevern jevnt over i hele storfenæringa på Innherred, og de fleste bruker smitteslusene både mer bevisst og riktig enn før utbruddet. Utbruddet har først til en kollektiv økning i kompetansen rundt smittespredning og smittevern i landbruket i Verdal. Veterinærene sier med et lite smil at det knapt har vært kalver med hoste eller diaré det siste året. Det har ikke vært et eneste stort utbrudd av slike sykdommer, noe som var mye vanligere før. Dette har så klart gitt en helsemessig og økonomisk gevinst for dyr og gårdbrukere. I tillegg har det blitt mindre lus på storfeet i Verdal. Dette fordi det gikk ut en generell oppfordring om lusbehandling fra veterinærene. Tidlige tegn på lus (før dyra blir mer plaga og klør mer) er ikke lett å skille fra ringorm- symptom, og jo mindre andre symptom man kunne ha som kunne forveksles med ringorm jo bedre.
Beitefokus
Siden mye av smitten mellom besetninger i 2023 kommer fra beite, var det et ekstra fokus på smitteverntiltak før beitesesongen 2024. Det ble sluppet noen dyr på beite (fra besetninger med påvist ringorm) på et fellesbeite hvor det var dyr med ringorm i 2023. Ringormsmitten kan overleve fra et år til et annet i naturen, så her ble alle dyr vaksinert før de ble sluppet på beite, mens dyra hjemme ikke var vaksinerte. Dette var for å se om det ble overført smitte fra beitet etter beitesesongen. Det har man ikke sett. I tillegg har det vært en tydelig reduksjon i bruk av fellesbeiter. På fellesbeiter der det ikke var smitte i 2023 ble også alle dyr vaksinert før beiteslipp. Det har ved et par tilfeller vært slakta dyr direkte fra beite, som har vært på rømmen til beiter med smitta dyr eller over åkre spredd med husdyrgjødsel fra besetning med ringorm.
Mindre felles utstyr
Før var det mange som hadde felles dyrevogner og kløvbokser og dette har det blitt mye mindre av nå, så utstyrsbransjen på Innherred har nok fått noen ekstra salg på grunn av ringormen. Ole Johan og Roy Anders gikk også til innkjøp av dobbelt sett av utstyr som ikke er lett å få rengjort og desinfisert, så som for eksempel avhorningsjern. Det ble også en mer krevende logistikk for veterinærene, og de har kjørt mange flere mil sammenligna med før ringormutbruddet. De la bevisst inn besøk til besetninger med ringorm på slutten av dagen, så de ikke skulle i et fjøs uten smitte etterpå. De skryter av hvordan gårdbrukerne har håndtert dette, for det har gjort at de ikke på samme måte har kunne gitt tydelige beskjeder om når de kommer i løpet av dagen, og dermed gitt større usikkerhet og planleggingsmulighet for gårdbrukerne.
Ingen dyr utenfra på beite
.jpg)
Veterinærene Ole Johan Jørstad (venstre) og Roy Anders Berg i Verdal Dyreklinikk har vært viktige i arbeidet mot ringorm i Verdal.
Terje Grønn og Einar Kvaal i Volhaugen samdrift møter meg en kald desemberdag. De har ikke hatt ringorm selv, men har gjort tiltak i samråd med veterinær fra Tine og Verdal dyreklinikk for å hindre videre smitte. Det viktigste tiltaket de har gjort er at de ikke har tatt imot dyr på det store kulturbeitet de vanligvis har leid ut beiteplass på. De siste åra har det vært ca. 60 ekstra dyr der, fordelt på tre andre besetninger. Disse har måtte finne andre løsninger på beiting hjemme, og flere av disse gårdene har måtte beite med ungdyr på fulldyrka areal og dermed har det blitt mindre fôr enn vanlig til vintersesongen.
Stengt sosialt rom
Terje og Einar forteller at de har hatt et godt samarbeid med de lokale veterinærene og Tine-veterinær Kolbjørn Nybø i flere år, og de har ett fast rådgivningsmøte hvert år. På disse møtene har de jobba med hva de kan ta tak i for å løfte dyrevelferdsindikatoren i samdrifta. På møtet etter ringormutbruddet i Verdal ble dyrevelferdsindikatoren satt til side og smitteverntiltak mot ringorm ble satt på dagsorden. Dette resulterte i at det sosiale rommet i fjøset ble stengt, og alt av besøk som ikke måtte inn i fjøset har de tatt hjemme i våningshusa. Det ble også enda større søkelys på riktig bruk av smittesluse, desinfeksjon og vurderinger av hvem som trenger å komme inn i fjøset, sammen med tiltaket om å bare ha egne dyr på beite. De satt også opp dobbelt strømgjerde. Dette var kun et krav for besetninger med ringorm, men Terje og Einar forteller at de valgte å gjøre den ekstra jobben selv, både for å hindre rømninger og for å unngå og få andre dyr inn på beitene sine. Det er ekstra arbeid, men det gjorde at de kunne senke skuldrene noe mer. I tillegg kjøpte de en ekstra strømgjeter for å være enda sikrere på strømstyrken og dermed unngå rømninger.
Økonomiske konsekvenser
De økonomiske konsekvensene kan ikke sammenlignes for gårder som har fått påvist ringorm og ikke, men at tiltak som å ikke kunne ta imot dyr på beite, ekstra gjerding, beiting på mer fulldyrka areal, mindre fleksibilitet, ekstra innkjøp av utstyr og ekstra påpasselighet har gjort at det også er en økonomisk side for både gårdbrukere og veterinærer i Verdal. Arbeidet med å sanere gården etter påvist ringormsmitte er svært omfattende og krever en egen og meget grundig utarbeidet plan for sanering som må godkjennes av Mattilsynet. Kolbjørn Nybø, spesialrådgiver storfe og veterinær i Tine, har vært den som har jobba tett på mange av disse sakene, særlig inn mot besetninger med melk.
Fasit tidligst i 2028
Sjøl om det ikke er påvist ny smitte av ringorm etter beitesesongen i 2024 er det for tidlig å sprette sjampanjen. Vaksinering kan kamuflere smitte. Alle fødte kalver i besetninger som har fått påvist ringorm skal vaksineres minst ut 2027, så det er først etter at vaksineringen avsluttes vi vil se om sanering av fjøs og andre tiltak virkelig har fungert.
Buskap vil på et senere tidspunkt følge opp de økonomiske konsekvensene ved påvisning av ringorm. Du kan lese mer om ringorm i Buskap nr. 8 på side 54 (buskap.no->- søk «Ringorm har store økonomiske konsekvenser»)